Dyr er ikke julegaver!

Det er snart bare en måned igjen til jul, og de fleste holder vel på med planlegging og innkjøp av julegaver. Med dette kommer min melding til alle i år (som hvert år): IKKE GI DYR I GAVE!

Dette gjelder alle slags dyr og helt uavhengig av hvem som måtte ønske seg et dyr eller om dere skulle ha lyst til å gi et allikevel. Det er utrolig viktig at den som skal eie og ha ansvaret for dyret er klar over hva dette innebærer og at personen har tatt et gjennomtenkt valg i forhold til dette. Dyrene lever i mange år, for eksempel kan kaniner lever i 8-12 år, og eier må være villig til å ta seg av dyret på en god måte i hele dyrets levetid. Å ta til seg et kjæledyr må være en vel gjennomtenkt avgjørelse.

Hva med barn da? De kan jo ikke tenke gjennom slikt selv?
Nei, det er derfor, i følge norsk lov, ingen under 16 skal eller kan ha hovedansvar for et dyr.
Det er de voksne som har det fulle og hele ansvar for dyrets ve og vel i hjemmet.
Selvsagt er det flott å "overlate" (i hermetegn ja) ansvaret til barna, som viktig læring i det å ta seg av andre, gjøre plikter og liknende. Å ha dyr kan for barn være en flott og utviklende opplevelse. Men ansvaret for dyret er det foreldrene som har, frem til barnet fyller 16. Dette fordi barn kan gå lei av dyrestell, de er ikke alltid like inneforståtte med de "kjedelige" oppgavene som hører med dyrehold. Slik som rengjøring, påfyll av vann osv. De kan lett glemme slikt når annet er mer interessant. Derfor skal de voksne ha ansvaret. Av samme grunn kan man ikke gi bort dyr til et barn.

Men hva hvis han/hun ønsker seg et dyr?
Hva med å starte med å kjøpe inn bøker og å gi bort faktainformasjon om dyret barnet ønsker seg?
For slik å legge grunnlaget. Snakk med foreldrene først hvis det ikke er dine barn. Er dyr uaktuelt i utgangspunktet bør man antagelig styre unna temaet i det hele tatt når man gir gaver. Men dersom familien ytrer ønske om kjæledyr er det å gi bøker med fakta om dyret en fin gave. For kaniner kan jeg av egen erfaring sterkt anbefale Den store kaninboka av Marit Emilie Buseth. Det må være en perfekt gave til noen som ønsker seg kanin, eller til foreldre der hvor mindre barn ønsker seg kanin. Slik sørger man for at dyreeiere får den kunnskapen de trenger - før avgjørelsen om anskaffelse av dyret gjøres. Flott gave til både mennesker og for kaninene som senere måtte havne i en kunnskapsrik familie :)

Er du forelder og vurderer å innvilge ønske om en kanin i jula, les mer om hva du må tenke over før du bestemmer deg for om du er klar for å bli kanineier: Noen som passer for meg?

Det samme vil gjelde for andre dyr. En annen gave til dyreeiere kan være å stille opp som dyrepassere under ferier og liknende. Tilby ditt engasjement og tid i julegave, det er aldri feil :) Slik er du med på å hindre dumping av dyr i feriesesongen.

Kaniner skal ikke ha gulrot (i store mengder)

Visste du at kaniner ikke skal få gulrot?
Det vil si, ikke en hel gulrot på en gang!

Kaniner er svært sensitive for sukker og stivelse da fordøyelsessystemet ikke bryter dett ned. Å gi kaniner for mye av sukkerrike produkter som gulrøtter og frukt kan i verste fall føre til alvorlige helseproblemer.

Gulrøtter inneholder mye sukker, dere vet jo selv hvor søt den blir når den er revet? Så det er en sukker-rik grønnsak. Det er nok kanskje den mest misforståtte sannheten om kaniner, da veldig mange tror at kaniner kan leve på gulrøtter. Det er feil, kaniner lever på gress, gress og gress, samt litt løv og andre planter. I fangenskap skal 90% av kosten bestå av høy. At mange tror gulrøtter er bra skyldes nok mye alle bilder og illustrasjoner hvor kanin og gulrot hører sammen. Som f.eks bildet under. Søtt ja, men gulrot hører egentlig ikke hjemme i kaninens kosthold. Gulrottopper derimot! Det grønne gresset på toppen, det er fint for kaninene!

Søtt, men feil.

Som helgekos kan LITT gulrot være ok.
Her får gjengen rester fra gulrotskrelling.

Frukt skal også gis sjelden og i svært små mengder. Det er heller ikke noe galt i å aldri gi kaniner frukt, det er bedre å gi grønne salater som ruccola, løvetann eller friske grønne urter! Dette er mye bedre for kaninmagen og gir akkurat like glade kaniner!

Det anbefales å begrense sukkerholdig frukt og grønnsaker til maks 1 spiseskje per kanin per dag. Gjerne mindre.

Hos oss er en liten bit frukt eller gulrot kun helge-kos hvis vi tilfeldigvis har. Ellers er helgekosen en potte fersk basilikum eller sitronmelisse som finner veien til gulvet for å bli ivrig spist opp. Urter er både sunt og smaker godt for kaninene, så det anbefales!

Les mer om riktig kosthold for kaniner her: http://kanin.org/kaninkosthold
Der finnes det også flotte lister over hva av frukt/grønt kaniner tåler og hvor mye.
Bør leses av alle som har kaniner :)

Her står det også mye bra info om kaninens kosthold: http://www.kaninhold.info/foring.html

Lørdagsgodt - fersk basilikum

Nam nam nam!

Charlotte - en hittekanin

Dette er starten på en historie som dessverre ikke er enestående, om en herlig og skjønn kaninjente som ble satt ut for å lide sin egen skjebne.

Charlotte

Charlotte ble flyttet fra av sine eiere. Dette forteller naboene i området hun ble funnet. Charlotte var heller ikke alene da eierne flyttet, men hadde en kaninvenn. De var med andre ord to, men plutselig en dag var det bare en kanin som ble observert. Eierne flyttet i mars, og Charlotte har gått ute hele sommeren, det meste av tiden alene. Naboene har lagt ut noe mat og ikke visst helt hva de skulle gjøre, flere forsøk på å fange henne hadde mislyktes. Hun er en kjapp kanin med gode overlevelsesinstinkter, hun lot seg ikke enkelt fange inn. Når høsten kom med minusgrader og dårlig vær begynte noen av naboene å bli veldig bekymret for den lille kaninen som gikk ute i vær og vind. Tilfeldigvis (?) hadde en av naboene en mor som jobber sammen med min samboer. Det snakkes nok endel om våre tre kaniner, og den utradisjonelle men veldig fine måten å ha kaniner på (dvs frittgående innekaniner), så det var nok naturlig at min samboer ble fortalt om denne kaninen som hadde gått løs hele sommeren.

Det var slik dette nådde mine ører, og reaksjon uteble ikke. Vi oppfordret til å kontakte vår lokale dyrebeskyttelse for å få hjelp til å fange inn kaninen, vi lånte også ut et av våre reisebur den dagen den skulle fanges inn. Noen dager senere kom buret tilbake og beskjed om at de ikke hadde lyktes med å få tak i kaninen. Da fant vi ut at vi fikk prøve selv. Hvor vanskelig kan det være?

Vel, det kan være ganske vanskelig ja! Men det tok oss allikevel ikke mer enn 20 minutter før Charlotte gikk i garnet, eller kompostgjerdet da. Vi hadde litt flaks, var litt smarte og det var utvilsomt en fordel å ha erfaring med hva kaniner tenker og gjør. Ved hjelp av kompostgjerder og ved å utnytte et hjørne og et gjerde i bebyggelsen var det endelig mulig å få tak i henne. Lettelsen var stor da vi fikk henne inn i reiseburet under sterk tvang. Det var nok nyttig å ha litt erfaring med hvordan å holde sprellende sterk kanin rolig uten at den skader hverken andre eller seg selv. Stakkars Milla og Milo som vel har bidratt til at den teknikken sitter ;) Men det kan Charlotte være glad for i hvertfall.

Naboene var lettet, og vi tok henne med oss hjem i den tro at vi har det vi trenger for å følge henne opp, med kaninapotek, høy, mat, plass til å lage innhegning osv. Og ikke minst endel kunnskap og kontakt med mennesker som har mye mer erfaring med hjemløse kaniner enn hva vi har. Via adopsjonene av våre tre kaniner er det jo knyttet svært nyttige kontakter i Dyrebeskyttelsen.

Nokså pjusk kanin hviler i hjørnet, ikke lenge etter hun
kom inn hos oss.

Endelig kan jeg hvile ut litt i trygghet...

Så, etter et halvt år kom Charlotte i hus, til tørt og varmt teppe og en fin kjøkkenbenk å gjemme seg under. Ikke visste jeg hvor ideell kjøkkenløsningen vår var for å ta vare på skremt og utrygg kanin! Hun fikk sin egen dokasse og høy. Høy var antagelig ukjent eller glemt, for det skjønte hun ikke helt. Men basilikum ble testet for å skjekke appetitten, og den gikk ned på høykant, det samme gjorde Oxbow-pellets! Så det var ikke noe galt med appetitten, det var veldig betryggende at hun ville spise selv om hun nettopp hadde blitt fanget og flyttet inn hos fremmede mennesker. Utover kvelden begynte hun å titte ut under kjøkkenbenken og undersøke innhegningen sin. Den første kvelden fikk hun i hovedsak være i fred for å roe seg ned og få tørke og slappe av. At hun spiste litt gjorde at hun virket til å være i grei nok form til å få slippe mer håndtering den kvelden.

Sånn ser deler av kjøkkenet ut når kanin må få
eget hotellrom i trygg avstand fra
 leilighetens tre andre kaniner :)
Se kanin under skapene!

Dagen etter fikk jeg gått over henne skikkelig, sjekket etter skader, kjent på magen (som var tom men myk og fin) og ikke minst funnet ut om det var en kaningutt eller en kaninjente. Det var ingen testikler å finne, så hun var nesten garantert en kaninjente. Dette ble selvsagt bekreftet hos veterinæren på Storo Dyreklinikk som viste fenomenal service (som alltid!) og fikk oss inn på timeplanen allerede dagen etter! Jeg hadde forventet meg en kamp for å få sjekket henne, men hun var helt grei og lot seg  for det meste håndtere veldig greit. Hun er en utrolig tillitsfull kanin!!

Et par bilder jeg knipset da jeg gikk over henne dagen etter hun ble fanget inn. Hun var så rolig og grei av jeg fikk til og med tatt bilder. Det er ikke dårlig!

Her lå jeg da, må jeg så må jeg.

Store tugger av tovet pels på rumpa og halen...
Men ingen sår i huden heldigvis.

Nå ligger Charlotte og hviler siesta under kjøkkenbenken sin, etter å ha fått servert et par never fersk løvetann i løpet av dagen. Det er en stor hit og absolutt en favoritt. Hva enn hun vil spise skal hun få, så her må jeg nok mer ut i regnet og plukke løvetann før mørket senker seg ;) Hun er nå kastrert og chipet, har fått klippet av store tugger med pels som hadde tovet seg under rumpepartiet etter å ha gått ute i så mye vått gress. Ellers var hun i veldig fin form med tanke på at hun har gått ute så lenge! Nå skal hun få hvile seg, såret etter kastreringen skal gro, og så er hun så heldig å få flytte videre til et av Dyrebeskyttelsens beste fosterhjem, hvor det etter all sannsynlighet venter en kjæreste/kaninvenn til henne. Deretter blir hun og hennes kaninkompis adoptert videre til mennesker som bryr seg om kaniner og som vet å gi henne et best mulig liv videre. Jeg håper de får lese denne historien, slik at de vet hvor hun kommer fra og hva hennes historie er :)

Jammen godt å hvile her som de ter tørt, varmt og snille mennesker
som serverer meg urter, løvetann og næringsrik pellets!

Etter bare noen dager hos oss så vet vi at de som får ha Charlotte hos seg i sin familie er veldig heldige mennesker. Hun er kontaktsøkende, sosial, står stadig og ser på oss når vi sitter i stua, og naboene der hun ble funnet forteller at hun har stått utenfor og sett på dem, lengtende. Hun er rett og slett en fantastisk kaninjente som fortjener det aller beste! Hadde vi ikke allerede hatt våre tre hadde vi forsøkt å beholde henne selv, utvilsomt.

Og hvorfor navnet Charlotte?
Charlotte har bodd, antagelig det meste av sitt liv, i gamlebyen i Kongsvinger, Øvrebyen, like under Kongsvinger festning. I tillegg har hun løvemanke og dermed "skjegg", hihi. Vi syntes hun bør ha et litt gammelt og erverdig navn med tanke på hvor hun kommer fra. Og av alle alternativene vi var gjennom så kler hun Charlotte best. Det er ikke sikkert hennes nye eiere vil kalle henne det, men for oss vil hun nok alltid være Charlotte :)

"Må du ta bilde når jeg sitter på do??"

Å sette ut, dumpe eller flytte fra et kjæledyr er forbudt i henhold til Dyrevernloven § 14. Særskilte forbud bokstav b: "å hensette dyr i hjelpeløs tilstand". Klarer jeg å spore opp navn på tidligere eier (noe jeg tror jeg klarer, visse fordeler er det å bo i en relativt liten by) så kan de vente seg en politianmeldelse.

Godt kaninhøy!

Da har vi lagret høy for vinteren :)
(Og vår og sommer!)

Det er ikke så lett å finne skikkelig godt høy til kaninene. Det er veldig mye dårlig høy å få tak i! Verst er det i matbutikkene, deretter mye dårlig i dyrebutikkene. I butikk er de beste vi har funnet hos Felleskjøpet og på topp-plassering Fjellhøy fra Europris.

Så hva er et godt kaninhøy?
Høyet skal være veldig grovt med mange hele strå og tykt gress. Det skal være tørt, grønt-lys gult og lukte friskt. Det er spesielt grovheten som mangler på mye butikk-høy. Noe er fint som sytråd, og kaninene skyr unna. Vi prøvde i et nødstilfelle...Butikk-høy er også veldig dyrt!

Grovt deilig kaninhøy!

Billigst og best høy får man fra gårder som produserer eget høy, og vi har funnet en favoritt som iflg dem lager høy spesielt tiltenkt kaniner. Tipset fikk vi fra fosterhjemmet to av våre kaniner kom fra, som kjøpte høy på dette stedet til alle kaninene i fosterhjemmet, vi fikk med oss litt og lærte slik hvordan kaninhøy skal være.

Stedet er Spydeberg Dyreklinikk, som ligger ved en gård der de da produserer høy med tanke på hva kaniner liker og bør ha. De planter de sorter som er bra for kaniner og som gir godt grovt høy, perfekt for sliping av kanintenner. Så varierer de litt mer noe urtevekster som gir mye smak og øker høylysten hos kaninene, igjen ifølge dem selv. Det funker, høyet er kjempepopulært her!

Med tre glupske kaniner går det MYE høy. Endel havner selvsagt i dokassene og må derfor kastes, men det er heller ingen tvil om at "favorittbitene" spises først, og det mindre spennende ligger igjen. Høy for kaniner ser ut til å være som en twist-pose for oss, alle har sine favoritter. Så man må aldri gå i fella og tro at "høy er høy". Da protesterer kaninene for å si det sånn.

Så nå har vi vært ute på Spydeberg med henger, i samarbeid med min bror, som da også skal ha høy til sine kaniner. Hamstret inn 14 høyballer med kaninhøy totalt! Gikk akkurat på henger'n ;) Det er to timer kjøring hver vei, så det er best å kjøpe mye, sjelden. Høyet lagres tørt, på paller uten emballasje og skal da klare seg fint.

14 små høyballer stablet på hengeren.

Høylass klar for turen hjem.

Vår porsjon pent stablet i garasjen. Bilen parkeres selvsagt med fronten inn
 og eksosrøret ut!!

Milo anbefaler grovt kaninhøy! Her nyter han en av sine favoritter.

Kanin i sola

Det er ingen tvil om at det er forskjell på kaniner :)
Jeg har tre, og en av de, søte og gærne Tarzan, elsker å sole seg!
De to andre har ikke fullt så sansen for sola som han. Ligger helst i skyggen.
Men ikke Tarzan! Hvis det er sol og verandadøra er åpen vet vi hvor vi finner han, enten i sofaen eller i en av stolene på verandaen. Der sitter eller ligger han og slikker sol, aller helst på ettermiddag og kveld. Han nyter det virkelig og går bare inn for å drikke, spise og tisse, og så er det tilbake i sola :)

Så lenge dette er helt frivillig fra hans side antar jeg at han ikke tar skade av sola, han liker helt tydelig varmen. Han var også den som likte å ligge under vedovnen i vår gamle leilighet, når det var fyr i den! Så han er en varmekjær kanin.

Man må aldri plassere en kanin i sola uten tilgang på skygger og vann, og ikke i mot dens egen vilje! 
Kaninen må få bestemme selv om den vil ha sol eller ikke.

På formiddagen ligger jeg helst under bordet i halvskygge.

Eller med føttene i sola :)

På kvelden trives jeg på sofaen!

Vaske seg i kveldssola.

Nesten sovne litt i kveldssola...

Sitte og se utover verandaen i kveldssol :)

Ellers kan jeg godt ligge i stolen til mamma på kvelden.

Tarzan håper sommeren varer evig...!

Ekstra godt med kaninkompis ved sidenav :)

Milo sløver ved sidenav Tarzan.

Et bur er ikke nok!

Milla demonstrerer hvorfor kaniner må ha bevegelsesfrihet for å trives og hvorfor de ikke bør sitte i bur i det hele tatt. De trenger plass til å leke som kaniner gjør :) Dette gjør hun hjemme også, på rommet sitt eller på teppet under stuebordet, og gjerne noen runder i sofaen :) Tenk å ha det bevhovet for bevegelse og å bli plassert i et bur...

Mange tenker at det holder om kaninen få gå løs i stua noen timer på ettermiddagen, men tilbringe netter og dager i bur. Ulempen med dette er at kaninene naturlig er mest aktive rundt soloppgang og solnedgang, det vil si at deres aktivitetsbehov er størst tidlig på morgenen og sent på kvelden. Milla leker mest i skumringen, inne som ute. De færreste står f.eks opp kl 5 for å slippe ut de våkne og spretne kaninene. Derfor er frittgående kaniner det beste for dyrene. I det minste må de ha en innhegning tilknyttet buret som de kan benytte fritt hele døgnet, med plass nok for slike krumspring :)

Kaniner på hyttetur

Siden mine tre små er frittgående innekaniner, eller betong-kaniner om du vil, så er det deilig at vi nå endelig har flyttet litt nærmere hytta i skogen :) Der har vi nå satt sammen en innhegning av kompostgjerder som festes i bakken med teltplugger. Gjerdene er stripset sammen. Hytta er en 20 minutters kjøretur unna, så det går an å dra ut dit på ettermiddager med bra vær :) Nå har ikke juli akkurat vært preget av bra vær i Hedmark, for å si det mildt, men i går var det opphold hele dagen, så vi tok en sjans og dro av sted. Turen gikk bra, men det kom to små regnbyger...

I innhegningen har kaninene godt med ly under spisebordet og et telt laget av kompostgjerder og en pressenning. Så de søkte ly for de lette bygene som kom. Jeg satt på verandaen og holdt de med selskap og voktet. Med en slik innhegning må kaninene være under oppsyn hele tiden, i tilfelle reven skulle fatte interesse, eller det skulle oppstå rømningsforsøk. Det går også hunder på hyttefeltet, og de er sjelden i bånd dessverre. Men i går gikk alt fint, kaninene for opptatte av å ha gress under føttene til å forsøke å rømme :)

Mor hadde tatt med kamera og TO linser for å ta noen flotte bilder til bloggen, men glemte å lade batteriet først...Så gode bilder får vente, iphone-bilder får holde.

Her skimtes hele innhegningen.

Bord og telt gir ly og skygge.

Jammen kan jeg gå oppå her også!

Milo liker seg i høyden.

  

Milla i gresset, mye å følge med på!

Tarzan pusser litt på pelsen etter en liten regnbyge.

  

Milo holder utkikk!

Når det regner er det fint at det også er gress under bordet :)

Oppe på verandaen holder menneskene vakt og
nyter synet av glade lekende og gressende kaniner.

Teltet er veldig populært hvilested.

På hytte i skogen er det mye mygg!
Kaniner kan få myggstikk på lik linje med oss, og plages like mye.
Her har jeg plassert et mygglys på bordet, det holder noe mygg unna.

Kaninrom

Etter vi flyttet til ny større leilighet kunne kaninene endelig få et eget rom!
Vi flyttet i februar, men rommet har ikke vært noe å vise frem før jeg nå endelig fikk kjøpt et stort Egeby teppe fra IKEA. Teppet er i sisal, veldig kaninvennlig og lett både å koste og støvsuge. Grunnen til at jeg har ventet var for å la Milo flytte inn og få litt tid her, med tanke på markeringsbehovet hos kaninene den første tiden. Ingen vits med nytt teppe med en gang for å si det sånn ;) Men nå er det på plass, alle er fornøyde! I tillegg til rommet sitt går de helt fritt når vi er hjemme, og har tilgang på enda et rom (entreen) nesten hele tiden, selv når vi er borte og om natta. I en periode etter Milo flyttet inn hadde vi problemer med at noen tisset på flisene i entreen, da tok vi to netter og en dag uten tilgang til entreen uten oppsyn, og etter det er problemet nesten borte :) Det er selvsagt ingen ledninger tilgjengelige for kaninene i de to rommene de har fri tilgang til.

Og folk mener at et kaninbur er stort nok....?!
Disse tre synes nok de kunne fått enda mer plass, men inntil mor og far får kjøpt seg hus en dag er dette det beste de kan få.

Det synes ikke så godt, men jeg har også satt insekts nett på vinduet og i luke på ventilen som står oppe om sommeren. Dokassene, til tross for hyppig skifting, tiltrekker seg endel fluer på varme dager (oppdaget jeg), noe som ikke er heldig på grunn av faren for at fluene legger egg i dokassene og at larver deretter kan spise seg inn i baken på kaninene og skape stygge sår og mye smerte! Oftest et problem utendørs, men også mulig innendørs siden jeg har en kanin som plages av sensitiv mage og tidvis våt avføring (dette er under utredning hos kaninkyndig veterinær). Les mer om fluelarveangrep, og smarte tips for å redusere sjansen for at dette skal kunne skje, i Marit Emilies artikkel Fly-strike, fluelarveangrep på kanin.

Se så liten Milla er på rommet sitt!
Her det dokasser, høy, pappesker som skjul og gnagemateriale,
en pall som gir tunneler og noe å sette tennene i. 

Tarzan gnager på en dorullsol etter tips fra medlem på forumet kanin.org.
Papprøret fra det nye teppet fikk også kanintannmerker rimelig kjapt!

Milo slapper av ved inngangen til rommet som nå også er hans :)

En diplomatisk løsning hvor Milla tillater at Milo gresser i kassa ved siden av.

Milo fant en favoritt-høy og koser seg nesten i hjel :)

Kaninpass ved ferie

Vi vil være med!

Det nærmer seg ferietid for de aller fleste og jeg ser stadig at spørsmål av typen: "Hjelp! Jeg reiser på ferie om 14 dager, hvem kan passe kaninene mine?" på forum rundt om kring. Dette tyder på svært dårlig planlegging. Selv om mange selvsagt er unge og ikke bestemmer selv når de skal reise på ferie så har de voksne et like stort ansvar for å tenke over at dyrene må ha pass mens familien er på tur. Dette bør absolutt avklares FØR ferietid bestemmes. For kaniner finnes det få eller ingen "kenneler" som for hunder og katter. Man er derfor avhengig av å finne noen man stoler på i familie eller vennekrets som kan passe kaninene.

Flytte på kaninene?
Kaninene blir urolige i nye omgivelser og bruker lang tid på å finne seg til rette. De vil derfor helst være hjemme hvis turen dreier seg om kun noen uker. Det aller beste da er å sørge for at kaninene har tilfredsstillende bevegelsesmuligheter (kan du f.eks stenge av et rom de kan bruke, eller lage innhegningen større?) og at de kan få daglig tilsyn av noen du stoler på. Ideelt sett er det om noen har lyst til å bo i huset/leiligheten mens dere er borte. Slik at de kan følge med på kaninene og oppdage evt sykdomstilfeller tidlig. Er dette ikke mulig er siste løsning å flytte kaninene til noen som kan passe de hos seg selv.

Merk: Jeg skriver konsekvent kaniner i flertall. Jeg mener at alle kaniner skal ha minst en kaninkompis! Spesielt viktig er jo dette hvis de blir sittende mye alene en periode. En enslig kanin kan fort bli deprimert når eier reiser bort og huset blir tomt. Da er ikke daglig tilsyn nok. Er de to eller flere underholder de hverandre :)

Info om kaninhold
Det er lurt å lage en liste skriftlig til de som skal passe kaninene. Du kan ikke ta det for gitt at de har den kunnskap som behøves om kaniner.Listen bør minst inneholde følgende:

• Daglige rutiner, som påfyll av høy og vann
• Hvor ofte skal dokasse skiftes og hvordan gjøres det enklest mulig
• Hvilken og hvor mye mat skal gis (lurt å enten ha et målebeger som gir rett mengde eller illustrere for kaninpasseren hvor mye det er snakk om. Ellers blir det lett overforing.)
• Hvilke grønnsaker er trygge å gi
• Hva de ikke må få, f.eks brød, hele gulrøtter, hele epler osv. Mange uten kunnskap tror kaniner skal ha dette. Viktig å informere om at det ikke er tilfellet.
• Hvilke spesielle tiltak gjøres hvis det blir veldig varmt?
• Hvilke tegn viser om kaninene er syke?
• Hva gjør kaninpasser hvis det oppdages tegn til sykdom
• Telefonnummer til kaninkyndig veterinær og til nærmeste veterinær

Min erfaring er at kaninene også spiser mer høy når de kjeder seg, så sørg for at det er tilgang på nok høy dersom de kun fpr tilsyn en gang om dagen. Det samme gjelder størrelse på vannskål, sett heller ut en for mange enn en for lite. Sørg for luftig og skygge i tilfelle det kommer en hetebølge mens dere er borte.

Selv har vi nettopp vært en uke i Hellas, mens min bror og mine foreldre daglig har vært innom og sett til kaninene. De klarte seg fint og led nok ingen nød mens vi var borte :)

Også så koslig å få slik melding når man er på tur!!
Når kaninene har det bra har mor det bra også :)

Bonding av tre kaniner - dag 10

Den siste halve uka har ting virkelig gått fremover her!!
Tarzan har fått en groupie som er med han overalt! Med andre ord har guttaboys blitt kompiser og farter rundt sammen :) Endelig får Milo også lov å spise høy sammen med Tarzan i dokassa! Alle rømmer når Milla kommer da, og Milo får ikke nærme seg henne. Men 2/3 er ganske fornøyde, og mammahjerte lider mye mindre nå som Milo får kos og oppmerksomhet av Tarzan. Får se om Milla tør opp etterhvert :) Nå har alle tre fast boplass på kaninrommet, og det jages mye mindre.

Før vi puttet alle tre inn på samme lille rommet kjørte vi de på langtur i reiseburet sammen. Det virker veldig veldig bra. Ikke alle kaniner som kan skryte av å ha vært på Harrytur heller ;) (Noe som meget mulig egentlig ikke er lovlig en gang, det slo oss ikke før vi så grensa. Men de var aldri ute av bilen for å si det sånn, så ingen skade skjedd).

På harrytur.
"Lille" Milo er ikke så liten lenger. Stakar Tarzan i bunnen,
 skviset inn i hjørnet av en 2 kilos kanin!

Og ellers:

Gjennombrudd 1: Tarzan koser på Milo

Gjengen inntar frokost.

Milo og Milla later seg.
Det markeres fortsatt en god del, det er grunnen til alle lortene.
Jeg gidder ikke koste hele tiden :p

Gjennombrudd 2: Milo får tillatelse til å "gresse"
sammen med Tarzan i kassa!

To fotballstrømper?
Eller en kanin og en strømpe ;)
Fort gjort å vaske feil her altså :p

Og til slutt en episode som gav noen artige (om ikke akkurat gode) bilder:

Det sitter en og lurer på taket av reiseburet ;)

Milla var visst inni!

Høh...?

"Hva gjør du der??"