Dyr er ikke julegaver!

Det er snart bare en måned igjen til jul, og de fleste holder vel på med planlegging og innkjøp av julegaver. Med dette kommer min melding til alle i år (som hvert år): IKKE GI DYR I GAVE!

Dette gjelder alle slags dyr og helt uavhengig av hvem som måtte ønske seg et dyr eller om dere skulle ha lyst til å gi et allikevel. Det er utrolig viktig at den som skal eie og ha ansvaret for dyret er klar over hva dette innebærer og at personen har tatt et gjennomtenkt valg i forhold til dette. Dyrene lever i mange år, for eksempel kan kaniner lever i 8-12 år, og eier må være villig til å ta seg av dyret på en god måte i hele dyrets levetid. Å ta til seg et kjæledyr må være en vel gjennomtenkt avgjørelse.

Hva med barn da? De kan jo ikke tenke gjennom slikt selv?
Nei, det er derfor, i følge norsk lov, ingen under 16 skal eller kan ha hovedansvar for et dyr.
Det er de voksne som har det fulle og hele ansvar for dyrets ve og vel i hjemmet.
Selvsagt er det flott å "overlate" (i hermetegn ja) ansvaret til barna, som viktig læring i det å ta seg av andre, gjøre plikter og liknende. Å ha dyr kan for barn være en flott og utviklende opplevelse. Men ansvaret for dyret er det foreldrene som har, frem til barnet fyller 16. Dette fordi barn kan gå lei av dyrestell, de er ikke alltid like inneforståtte med de "kjedelige" oppgavene som hører med dyrehold. Slik som rengjøring, påfyll av vann osv. De kan lett glemme slikt når annet er mer interessant. Derfor skal de voksne ha ansvaret. Av samme grunn kan man ikke gi bort dyr til et barn.

Men hva hvis han/hun ønsker seg et dyr?
Hva med å starte med å kjøpe inn bøker og å gi bort faktainformasjon om dyret barnet ønsker seg?
For slik å legge grunnlaget. Snakk med foreldrene først hvis det ikke er dine barn. Er dyr uaktuelt i utgangspunktet bør man antagelig styre unna temaet i det hele tatt når man gir gaver. Men dersom familien ytrer ønske om kjæledyr er det å gi bøker med fakta om dyret en fin gave. For kaniner kan jeg av egen erfaring sterkt anbefale Den store kaninboka av Marit Emilie Buseth. Det må være en perfekt gave til noen som ønsker seg kanin, eller til foreldre der hvor mindre barn ønsker seg kanin. Slik sørger man for at dyreeiere får den kunnskapen de trenger - før avgjørelsen om anskaffelse av dyret gjøres. Flott gave til både mennesker og for kaninene som senere måtte havne i en kunnskapsrik familie :)

Er du forelder og vurderer å innvilge ønske om en kanin i jula, les mer om hva du må tenke over før du bestemmer deg for om du er klar for å bli kanineier: Noen som passer for meg?

Det samme vil gjelde for andre dyr. En annen gave til dyreeiere kan være å stille opp som dyrepassere under ferier og liknende. Tilby ditt engasjement og tid i julegave, det er aldri feil :) Slik er du med på å hindre dumping av dyr i feriesesongen.

Charlotte - en hittekanin

Dette er starten på en historie som dessverre ikke er enestående, om en herlig og skjønn kaninjente som ble satt ut for å lide sin egen skjebne.

Charlotte

Charlotte ble flyttet fra av sine eiere. Dette forteller naboene i området hun ble funnet. Charlotte var heller ikke alene da eierne flyttet, men hadde en kaninvenn. De var med andre ord to, men plutselig en dag var det bare en kanin som ble observert. Eierne flyttet i mars, og Charlotte har gått ute hele sommeren, det meste av tiden alene. Naboene har lagt ut noe mat og ikke visst helt hva de skulle gjøre, flere forsøk på å fange henne hadde mislyktes. Hun er en kjapp kanin med gode overlevelsesinstinkter, hun lot seg ikke enkelt fange inn. Når høsten kom med minusgrader og dårlig vær begynte noen av naboene å bli veldig bekymret for den lille kaninen som gikk ute i vær og vind. Tilfeldigvis (?) hadde en av naboene en mor som jobber sammen med min samboer. Det snakkes nok endel om våre tre kaniner, og den utradisjonelle men veldig fine måten å ha kaniner på (dvs frittgående innekaniner), så det var nok naturlig at min samboer ble fortalt om denne kaninen som hadde gått løs hele sommeren.

Det var slik dette nådde mine ører, og reaksjon uteble ikke. Vi oppfordret til å kontakte vår lokale dyrebeskyttelse for å få hjelp til å fange inn kaninen, vi lånte også ut et av våre reisebur den dagen den skulle fanges inn. Noen dager senere kom buret tilbake og beskjed om at de ikke hadde lyktes med å få tak i kaninen. Da fant vi ut at vi fikk prøve selv. Hvor vanskelig kan det være?

Vel, det kan være ganske vanskelig ja! Men det tok oss allikevel ikke mer enn 20 minutter før Charlotte gikk i garnet, eller kompostgjerdet da. Vi hadde litt flaks, var litt smarte og det var utvilsomt en fordel å ha erfaring med hva kaniner tenker og gjør. Ved hjelp av kompostgjerder og ved å utnytte et hjørne og et gjerde i bebyggelsen var det endelig mulig å få tak i henne. Lettelsen var stor da vi fikk henne inn i reiseburet under sterk tvang. Det var nok nyttig å ha litt erfaring med hvordan å holde sprellende sterk kanin rolig uten at den skader hverken andre eller seg selv. Stakkars Milla og Milo som vel har bidratt til at den teknikken sitter ;) Men det kan Charlotte være glad for i hvertfall.

Naboene var lettet, og vi tok henne med oss hjem i den tro at vi har det vi trenger for å følge henne opp, med kaninapotek, høy, mat, plass til å lage innhegning osv. Og ikke minst endel kunnskap og kontakt med mennesker som har mye mer erfaring med hjemløse kaniner enn hva vi har. Via adopsjonene av våre tre kaniner er det jo knyttet svært nyttige kontakter i Dyrebeskyttelsen.

Nokså pjusk kanin hviler i hjørnet, ikke lenge etter hun
kom inn hos oss.

Endelig kan jeg hvile ut litt i trygghet...

Så, etter et halvt år kom Charlotte i hus, til tørt og varmt teppe og en fin kjøkkenbenk å gjemme seg under. Ikke visste jeg hvor ideell kjøkkenløsningen vår var for å ta vare på skremt og utrygg kanin! Hun fikk sin egen dokasse og høy. Høy var antagelig ukjent eller glemt, for det skjønte hun ikke helt. Men basilikum ble testet for å skjekke appetitten, og den gikk ned på høykant, det samme gjorde Oxbow-pellets! Så det var ikke noe galt med appetitten, det var veldig betryggende at hun ville spise selv om hun nettopp hadde blitt fanget og flyttet inn hos fremmede mennesker. Utover kvelden begynte hun å titte ut under kjøkkenbenken og undersøke innhegningen sin. Den første kvelden fikk hun i hovedsak være i fred for å roe seg ned og få tørke og slappe av. At hun spiste litt gjorde at hun virket til å være i grei nok form til å få slippe mer håndtering den kvelden.

Sånn ser deler av kjøkkenet ut når kanin må få
eget hotellrom i trygg avstand fra
 leilighetens tre andre kaniner :)
Se kanin under skapene!

Dagen etter fikk jeg gått over henne skikkelig, sjekket etter skader, kjent på magen (som var tom men myk og fin) og ikke minst funnet ut om det var en kaningutt eller en kaninjente. Det var ingen testikler å finne, så hun var nesten garantert en kaninjente. Dette ble selvsagt bekreftet hos veterinæren på Storo Dyreklinikk som viste fenomenal service (som alltid!) og fikk oss inn på timeplanen allerede dagen etter! Jeg hadde forventet meg en kamp for å få sjekket henne, men hun var helt grei og lot seg  for det meste håndtere veldig greit. Hun er en utrolig tillitsfull kanin!!

Et par bilder jeg knipset da jeg gikk over henne dagen etter hun ble fanget inn. Hun var så rolig og grei av jeg fikk til og med tatt bilder. Det er ikke dårlig!

Her lå jeg da, må jeg så må jeg.

Store tugger av tovet pels på rumpa og halen...
Men ingen sår i huden heldigvis.

Nå ligger Charlotte og hviler siesta under kjøkkenbenken sin, etter å ha fått servert et par never fersk løvetann i løpet av dagen. Det er en stor hit og absolutt en favoritt. Hva enn hun vil spise skal hun få, så her må jeg nok mer ut i regnet og plukke løvetann før mørket senker seg ;) Hun er nå kastrert og chipet, har fått klippet av store tugger med pels som hadde tovet seg under rumpepartiet etter å ha gått ute i så mye vått gress. Ellers var hun i veldig fin form med tanke på at hun har gått ute så lenge! Nå skal hun få hvile seg, såret etter kastreringen skal gro, og så er hun så heldig å få flytte videre til et av Dyrebeskyttelsens beste fosterhjem, hvor det etter all sannsynlighet venter en kjæreste/kaninvenn til henne. Deretter blir hun og hennes kaninkompis adoptert videre til mennesker som bryr seg om kaniner og som vet å gi henne et best mulig liv videre. Jeg håper de får lese denne historien, slik at de vet hvor hun kommer fra og hva hennes historie er :)

Jammen godt å hvile her som de ter tørt, varmt og snille mennesker
som serverer meg urter, løvetann og næringsrik pellets!

Etter bare noen dager hos oss så vet vi at de som får ha Charlotte hos seg i sin familie er veldig heldige mennesker. Hun er kontaktsøkende, sosial, står stadig og ser på oss når vi sitter i stua, og naboene der hun ble funnet forteller at hun har stått utenfor og sett på dem, lengtende. Hun er rett og slett en fantastisk kaninjente som fortjener det aller beste! Hadde vi ikke allerede hatt våre tre hadde vi forsøkt å beholde henne selv, utvilsomt.

Og hvorfor navnet Charlotte?
Charlotte har bodd, antagelig det meste av sitt liv, i gamlebyen i Kongsvinger, Øvrebyen, like under Kongsvinger festning. I tillegg har hun løvemanke og dermed "skjegg", hihi. Vi syntes hun bør ha et litt gammelt og erverdig navn med tanke på hvor hun kommer fra. Og av alle alternativene vi var gjennom så kler hun Charlotte best. Det er ikke sikkert hennes nye eiere vil kalle henne det, men for oss vil hun nok alltid være Charlotte :)

"Må du ta bilde når jeg sitter på do??"

Å sette ut, dumpe eller flytte fra et kjæledyr er forbudt i henhold til Dyrevernloven § 14. Særskilte forbud bokstav b: "å hensette dyr i hjelpeløs tilstand". Klarer jeg å spore opp navn på tidligere eier (noe jeg tror jeg klarer, visse fordeler er det å bo i en relativt liten by) så kan de vente seg en politianmeldelse.