Bonding av tre kaniner - dag 10

Den siste halve uka har ting virkelig gått fremover her!!
Tarzan har fått en groupie som er med han overalt! Med andre ord har guttaboys blitt kompiser og farter rundt sammen :) Endelig får Milo også lov å spise høy sammen med Tarzan i dokassa! Alle rømmer når Milla kommer da, og Milo får ikke nærme seg henne. Men 2/3 er ganske fornøyde, og mammahjerte lider mye mindre nå som Milo får kos og oppmerksomhet av Tarzan. Får se om Milla tør opp etterhvert :) Nå har alle tre fast boplass på kaninrommet, og det jages mye mindre.

Før vi puttet alle tre inn på samme lille rommet kjørte vi de på langtur i reiseburet sammen. Det virker veldig veldig bra. Ikke alle kaniner som kan skryte av å ha vært på Harrytur heller ;) (Noe som meget mulig egentlig ikke er lovlig en gang, det slo oss ikke før vi så grensa. Men de var aldri ute av bilen for å si det sånn, så ingen skade skjedd).

På harrytur.
"Lille" Milo er ikke så liten lenger. Stakar Tarzan i bunnen,
 skviset inn i hjørnet av en 2 kilos kanin!

Og ellers:

Gjennombrudd 1: Tarzan koser på Milo

Gjengen inntar frokost.

Milo og Milla later seg.
Det markeres fortsatt en god del, det er grunnen til alle lortene.
Jeg gidder ikke koste hele tiden :p

Gjennombrudd 2: Milo får tillatelse til å "gresse"
sammen med Tarzan i kassa!

To fotballstrømper?
Eller en kanin og en strømpe ;)
Fort gjort å vaske feil her altså :p

Og til slutt en episode som gav noen artige (om ikke akkurat gode) bilder:

Det sitter en og lurer på taket av reiseburet ;)

Milla var visst inni!

Høh...?

"Hva gjør du der??"

Bonding av tre kaniner - dag 4

Tja, hva skal man si om utviklingen...? Det går smått, så status har ikke endret seg så mye.
Men Milo blir stadig tøffere, så vi får se hvordan det går.

Fredsløvtann serveres.
Da kan vi spise sammen og ikke jage Milo før
det er tomt for løvetann.

Vi har gått tur med reisebur alle tre, det var skummelt og Milo benyttet
nok anledningen til å dominere litt på de to andre.
(Litt skummel med blits-øyne kanskje)

Dokasse er flyttet ut til gangen etter at Milo foretrekker å  tisse i sofaen.
Nå er det høy og dokasse kun et sted - i gangen.
Milla dominerer den litt mindre nå, så han får spist og tisset når hun ikke bryr seg.

Å så godt med masse nytt høy!

Normalsituasjonen.
Milo ser lengselsfullt mot høyspisingen, men tør ikke prøve seg.
Han erfarer jo at han jages bort hver gang.
Men en eller annen dag kommer han nok til å prøve seg tror jeg!

Drømmen er å en dag finne de sammen i dokassa, at de finner en løsning etterhvert :)
Men i dag er en sånn dag da jeg angrer litt på at jeg prøver på dette...jeg synes fryktelig synd på alle tre, jeg ser jo at det er en heftig påkjenning for alle sammen, ikke bare Milo. Milla er superstresset, Tarzan sånn midt på treet. Så dette tar på dem alle sammen, og jeg har vondt av dem... Det er vanskelig å være tålmodig i denne situasjonen, samtidig frykter jeg at jo mer jeg blander meg inn, jo vanskeligere gjør jeg prosessen. Vanskelig å ikke miste håpet innimellom....

Samtidig forstår jeg kaninene, kaniner er mye som folk. Milla og Tarzan hadde det jo superbra sammen her hos oss, kan forstå at de ikke skjønner hvorfor de plutselig skal dele høy, plass og oppmerksomhet med en til. Milo ser så trist ut innimellom, han er født i fosterhjem og vokst opp sine første 4 måneder sammen med sine søsken med masse lek og sosialt liv inne og nå sist utendørs. Å plutselig være utstøtt på den måten... jeg forstår han så godt...! Men hadde de funnet sammen så kunne alle tre hatt det kjempefint her hos oss, og det ville vært et lite offer for et langt lykkelig liv for Milo. Men hverken han eller jeg vet utgangen av dette enda...For som fostermor sa: "kaniner er som folk, noen liker man bare ikke". Men vi får krysse fingrene for at det er mer av typen "han er jo en fin fyr når man blir kjent med han" :)

Bonding av tre kaniner - dag 2

Natt til dag to, lørdag, forløp uten større problemer, litt jaging, men tydelig en sliten gjeng som antagelig hvilte det meste av natten. Våknet til litt jaging i 8-tiden på morgenen. Milo trives best med oss i stua, og vi holder han med selskap :) Men do og høy er tross alt et annet sted, og innimellom får han innpass der også.

Milo og Tarzan et øyeblikk i kassa sammen.

Tekopp var spennende :)

Milo i stua

Sliten etter å ha blitt jaget rundt noen runder.

Tilbake i kassa.

Tarzan overser Milo for det meste.

Milla fatter interesse etter en stund.

Hmmmm...på tide å jage han unna.

Dette tar på!

Våpenhvile :)

Forsøk på felles foring på kvelden. De fikk maten der Milo lå og brydde
seg ikke så mye om han mens de spiste. Han turte ikke spise så han
fikk sin porsjon senere alene.

Milo har siesta under spisestua - langt fra skumle kaniner.

Og sånn er ståa. Det er etter hva jeg har hørt veldig normalt alt som skjer her, og nå er det bare å ta tiden til hjelp og la kaninene finne ut av dette. Hvor lang tid det tar er vanskelig å spå, men vi er anbefalt å gi det 2-4 uker. Så er det bare å krysse fingrene for at Milo etterhvert aksepteres av de to andre.

Bonding av tre kaniner - dag 1

I går hentet vi Milo, eller lille Grevling, for de som kjenner han med det navnet.
Veldig spente på hvordan det skal gå å forsøke å gjøre vår kaninduo til en kanintrio!

For å lykkes best mulig med bonding av kaniner er det mange tips, for eksempel bør kaninene alltid møtes på nøytral grunn første gang. Vi valgte å bruke verandaen, der ingen av våre kaniner har vært enda. Der skal de i teorien herje fra seg, før de tas ut på kjøretur i samme reisebur og deretter slippes løs på sitt faste bosted. Det er også oftest lettere å sette samme to kaniner enn tre, så vi er jo klar over at dette er en utfordring som krever tilgang på kunnskap og erfaring fra folk som har gjort dette og lyktes med det. Med god råd fra kaninkyndige mennesker kjørte vi på, med samme metode som grunnlag.

Milosnute vil ikke ut av reiseburet....

Milla lurer på hvem som er der inne... Høy haleføring!

Tilslutt må Milo innse at han ikke kan gjemme seg for alltid...

Snuuuuse....

Oh shit! En kanin!! Ekstremt høy haleføring fra Milla.

Milla beskytter det hun mener er sin dokasse og jager bort Milo.

Omrokkeringer i gruppen er ikke uvanlig i møte med tredjemann,
Milla og Tarzan er ikke lenger helt på G heller.

Milo søker tilflukt i boksen sin.

Det går noen hårdotter i jagingen. Milla fjerner alle spor og spiser de like gjerne.

Etterhvert lærte Milo at det var tryggest å gjemme seg under grillen, så etter noen timer med gjemming så det ikke ut til at det skulle bli noe direkte slossing mellom kaninene. Da satset vi på å sette alle tre i samme reisebur og ta de med på tur. Det virket veldig bra, tre bekymrede kaniner dannet kaninklynge, og plutselig var Milla og Milo bestiser et øyeblikk. Det blir flere kjøreturer i helga!

Vel tilbake slapp vi de sammen der de skal bo, jeg hadde ryddet og vasket kaninrommet i forkant. Da var jagingen virkelig igang og de holdt på med noen korte hvilepauser innimellom. Etterhvert søkte Milo tilflukt under skoskapet i gangen og ble der, han slapp ikke til i kaninrommet. Slik tok vi og de kvelden, spente på hvordan natten ville forløpe. Jeg la meg på rommet vegg i vegg med kaninene, i håp om å våkne hvis det gikk alt for vilt for seg...

Sliten liten kanin får høy og vann ved skjulestedet.

Ny kanin

I dag, fredag, er en spennende dag :)
Da skal vi hente enda en adoptivkanin fra dyrebeskyttelsen!!
Vår duo skal forhåpentligvis bli til en trio :)

Jeg har fulgt historien til kaninen vi ska hente og familien hans via fostermors (Hege) oppdateringer på facebook og via bloggen til Marit Emilie Buseth. Han er en av de yngste i kullet kalt M-gjengen, hvor mor, far og fem kaninunger ble funnet i et bur på rasteplassen ved Svartskog i Akershus, mellom Nordstrand og Vinterbro. Det er et lite steinkast fra der vi bodde da kaninene ble funnet like før jul i 2011. Siden vi hadde kjørt forbi den rasteplassen mange ganger følte jeg en umiddelbar tilknytning til denne gjengen. Det viste seg senere at pappa Max fikk et siste stikk og mamma Marikken fødte seks små unger i slutten av januar. Historien kan du lese her. Kaninen vi skal adoptere er en av disse seks yngste ungene.

Rabagasten (har vi blitt fortalt) heter Milo, eller opprinnelig "lille grevling" fordi han er svart med et hvitt felt i panna. I dette innlegget fra Marit Emilie er det noen bilder av Milo som bitte liten. Det er den lille svarte :) Milo har nå blitt stor, kastrert og er klar for et nytt hjem - hos oss!

Se så stor jeg har blitt!
Foto: Hege Johansen

Bonding av tre kaniner kan være utfordrende, jeg har lest meg opp på så mye info som mulig for å forhåpentlig lykkes med å få Milo til å bli akseptert inn hos mine to. Jeg skal ta bilder om mulig og lage et eget innlegg om bondingen  :)