lørdag 19. mai 2012

Bonding av tre kaniner - dag 1

I går hentet vi Milo, eller lille Grevling, for de som kjenner han med det navnet.
Veldig spente på hvordan det skal gå å forsøke å gjøre vår kaninduo til en kanintrio!

For å lykkes best mulig med bonding av kaniner er det mange tips, for eksempel bør kaninene alltid møtes på nøytral grunn første gang. Vi valgte å bruke verandaen, der ingen av våre kaniner har vært enda. Der skal de i teorien herje fra seg, før de tas ut på kjøretur i samme reisebur og deretter slippes løs på sitt faste bosted. Det er også oftest lettere å sette samme to kaniner enn tre, så vi er jo klar over at dette er en utfordring som krever tilgang på kunnskap og erfaring fra folk som har gjort dette og lyktes med det. Med god råd fra kaninkyndige mennesker kjørte vi på, med samme metode som grunnlag.


Milosnute vil ikke ut av reiseburet....

Milla lurer på hvem som er der inne... Høy haleføring!

Tilslutt må Milo innse at han ikke kan gjemme seg for alltid...

Snuuuuse....

Oh shit! En kanin!! Ekstremt høy haleføring fra Milla.

Milla beskytter det hun mener er sin dokasse og jager bort Milo.

Omrokkeringer i gruppen er ikke uvanlig i møte med tredjemann,
Milla og Tarzan er ikke lenger helt på G heller.

Milo søker tilflukt i boksen sin.

Det går noen hårdotter i jagingen. Milla fjerner alle spor og spiser de like gjerne.

Etterhvert lærte Milo at det var tryggest å gjemme seg under grillen, så etter noen timer med gjemming så det ikke ut til at det skulle bli noe direkte slossing mellom kaninene. Da satset vi på å sette alle tre i samme reisebur og ta de med på tur. Det virket veldig bra, tre bekymrede kaniner dannet kaninklynge, og plutselig var Milla og Milo bestiser et øyeblikk. Det blir flere kjøreturer i helga!

Vel tilbake slapp vi de sammen der de skal bo, jeg hadde ryddet og vasket kaninrommet i forkant. Da var jagingen virkelig igang og de holdt på med noen korte hvilepauser innimellom. Etterhvert søkte Milo tilflukt under skoskapet i gangen og ble der, han slapp ikke til i kaninrommet. Slik tok vi og de kvelden, spente på hvordan natten ville forløpe. Jeg la meg på rommet vegg i vegg med kaninene, i håp om å våkne hvis det gikk alt for vilt for seg...

Sliten liten kanin får høy og vann ved skjulestedet.

1 kommentar:

  1. Å, så spennende! Det er fint at du skriver så nøye om det, for jeg holder faktisk på å bonde mine tre kaniner nå også, og det er betryggende å kjenne igjen noe av det de gjør. Det går ikke så bra egentlig, de to som kjenner hverandre fra før er fryktelig redde for den nye, for han var litt agressiv i begynnelsen. Men vi skal ta dem på en liten kjøretur senere, så vi får håpe det hjelper før vi setter dem tilbake i buret sitt. Lykke til med dere! :)

    SvarSlett