Bonding av tre kaniner - dag 4

Tja, hva skal man si om utviklingen...? Det går smått, så status har ikke endret seg så mye.
Men Milo blir stadig tøffere, så vi får se hvordan det går.

Fredsløvtann serveres.
Da kan vi spise sammen og ikke jage Milo før
det er tomt for løvetann.

Vi har gått tur med reisebur alle tre, det var skummelt og Milo benyttet
nok anledningen til å dominere litt på de to andre.
(Litt skummel med blits-øyne kanskje)

Dokasse er flyttet ut til gangen etter at Milo foretrekker å  tisse i sofaen.
Nå er det høy og dokasse kun et sted - i gangen.
Milla dominerer den litt mindre nå, så han får spist og tisset når hun ikke bryr seg.

Å så godt med masse nytt høy!

Normalsituasjonen.
Milo ser lengselsfullt mot høyspisingen, men tør ikke prøve seg.
Han erfarer jo at han jages bort hver gang.
Men en eller annen dag kommer han nok til å prøve seg tror jeg!

Drømmen er å en dag finne de sammen i dokassa, at de finner en løsning etterhvert :)
Men i dag er en sånn dag da jeg angrer litt på at jeg prøver på dette...jeg synes fryktelig synd på alle tre, jeg ser jo at det er en heftig påkjenning for alle sammen, ikke bare Milo. Milla er superstresset, Tarzan sånn midt på treet. Så dette tar på dem alle sammen, og jeg har vondt av dem... Det er vanskelig å være tålmodig i denne situasjonen, samtidig frykter jeg at jo mer jeg blander meg inn, jo vanskeligere gjør jeg prosessen. Vanskelig å ikke miste håpet innimellom....

Samtidig forstår jeg kaninene, kaniner er mye som folk. Milla og Tarzan hadde det jo superbra sammen her hos oss, kan forstå at de ikke skjønner hvorfor de plutselig skal dele høy, plass og oppmerksomhet med en til. Milo ser så trist ut innimellom, han er født i fosterhjem og vokst opp sine første 4 måneder sammen med sine søsken med masse lek og sosialt liv inne og nå sist utendørs. Å plutselig være utstøtt på den måten... jeg forstår han så godt...! Men hadde de funnet sammen så kunne alle tre hatt det kjempefint her hos oss, og det ville vært et lite offer for et langt lykkelig liv for Milo. Men hverken han eller jeg vet utgangen av dette enda...For som fostermor sa: "kaniner er som folk, noen liker man bare ikke". Men vi får krysse fingrene for at det er mer av typen "han er jo en fin fyr når man blir kjent med han" :)